Årsmøter
Styremøter
Nyttige linker
Innavlsutvikling
Presentasjon Norsk Genressurssenter halvårsmøte 15.10.20
Om oss
Norsk Bufe ble stiftet i 1983, og er pionerorganisasjonen innen bevaring av de gamle norske husdyrrasene. Organisasjonen ble startet av entusiaster i miljøet rundt Universitetet i Bergen, men fikk raskt med seg bønder og andre husdyrfolk som preget Norsk Bufe til å bli praktiskarbeidene for bevaring av gamle husdyrraser.
Fra 1984 arbeidet Norsk Bufe aktivt med å berge besetninger og enkelte dyr av de gamle rasene, for flere av rasene var hvert individ viktig for å kunne redde rasene på lang sikt.
Utover 1990-årene ble det mer fokus på gamle norske storferaser, og Norsk Bufe er idag paraplyorganisasjonen for hvert av avls- og raselagene for de gamle norske storferasene.
Norsk Bufe jobber for å sikre livskraftige stammer av de bevaringsverdige storferasene for ettertiden, og å fronte disse rasene som en del av vår felles kulturhistorie.
Norsk Bufe er en paraplyorganisasjon for raselagene. Styret teller 4 medlemmer som velges fra de ulike raselagene. Norsk Bufe arrangerer halvårs og årsmøter for raselagene samt andre samarbeidspartnere. Vi formidler betydningen av de bevaringsverdige rasene gjennom utstillinger, seminarer og ved å være synlig i media.
De gamle storferasene bærer med seg arven fra våre forfedres husdyravl, og er dermed kulturbærere fra en tid før jordbruket var industrialisert, i dag har de en naturlig plass i gårdsdrift med bruk av utmarksbeiter og seterdrift. Våre gamle storferaser er kjent for å ta seg godt fram i terrenget og utnytter utmarksbeite spesielt godt, med målbart gode kvaliteter på melk og kjøtt.
I et moderne landbruk der utmarksressursene betyr mindre som beite for husdyr, er de gamle storferasene en viktig ressurs for å bevare et åpent kulturlandskap. Det er derfor avgjørende at det finnes og videreutvikles gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å drive med produksjon på disse rasene i konkurranse med mere høytytende, større dyr av andre raser. Bevaringsarbeidet har virkelig båret frukter. Vi ser en tydelig fremgang i antall avlsdyr og antall yngre og nye drivere i løpet av de siste fem til ti årene hvor nye drivere starter med produksjon på de bevaringsverdige storferasene.
Allikevel er behovet stort for fortsatt bevaringsarbeid da økonomien trenger ytterligere løft for å bli mere solid og populasjonene ofte er små.
Vi vet ikke hvilket genmateriell vi kan trenge i framtida, derfor er det dyrebart for alle å ivareta og fremme kunnskap om og utbredelsen av de bevaringsverdige norske storferasene. Dersom disse rasene forsvinner, er de tapt for all framtid.
Sammarbeidspartnere
Landslaget for Telemarkfe
Vestlandsk Raudkolle
Østlandsk Rødkolle
Norsk Genressurssenter
Vestlandsk fjordfe
Dølafelaget
Norsk seterkultur
Urfe
Dette jobber vi med
Jordbruksforhandlingene
Norsk Bufe sin hovedoppgave er å jobbe politisk med utforming av innspill til jordbruksforhandlingene
Norsk Bufe blir invitert av forhandlingspartene til å for å fremme tiltak flertallet i lagene mener er viktige for videre utvikling av alle de seks bevaringsverdige storferasene.
Våre hovedprioriteringer er tiltak som skal bidra til bedret økonomi i både melke- og ammekuproduksjon og til bevaring og øking av antall avlsdyr samtidig som innavlsgraden holdes nede.
Norsk Bufe har som sitt mål å sikre alle de seks gamle storferasene for ettertiden, og bidra til å fronte disse rasene som en del av vår felles kulturhistorie.
De gamle storferasene bærer med seg arven fra våre forfedres husdyravl, de er kulturbærere fra en tid før jordbruket var industialisert, og de har idag en naturlig plass i gårdsdrift med bruk av utmarksbeiter og seterdrift. De gamle storferasene våre er kjent for å ta seg godt fram i terrenget og utnytter utmarksbeite godt.
I et moderne landbruk der utmarksressursene betyr mindre som beite for husdyr, er de gamle storferasene en viktig ressurs for å bevare et åpent kulturlandskap.
Dersom disse rasene forsvinner, er de tapt for all framtid!
Utstilling for alle Bevaringsverdige norske husdyrraser
Vi har tidligere hatt utstilling av alle de bevaringsverdige ku-rasene på Bygdø, med stor suksess.
Dette var i et eksisterende høstarrangement på gården som hvert år tiltrakk seg mellom 1500 – 1800 besøkende, et arrangement som nå er flyttet til det oppstartede Gartneriet hvor det ikke er tilpasset husdyrutstilling på den samme måten.
Det hadde gitt enormt utbytte å kunne stille ut på Kuslippdagen , Bygdø Kongsgård sitt største enkeltarrangement gjennom året den første søndagen i mai med mellom 5000 – 6000 pulikummere, men denne dagen er for hektisk til at den kan romme mer.
Vandreutstillinger
Det ble gjennomført en pilot for vandreutstilling i Rogaland og Vestland i fjor høst der Knut Tunheim og Tore Joa fikk eksteriørbedømt kuer og snakket avl med bøndene rundt om i distriktet. I år skal dette arbeidet videreføres til nye områder i samarbeid mellom raselaga, dommere raselaga benytter og Norsk Bufe.
Vandreutstillinger der dommerlag reiser fra fjøs til fjøs og dømmer kyr har blitt svært populært. På en måte er dette et alternativ til de gamle «fesjåene».
Regelverket i forhold til å blande dyr fra ulike gårder er i dag såpass strengt at dommerne heller drar ut til bonden og ser på de dyra han eller hun har valgt ut til å delta på vandreutstillingen.
undefinedLes hele artikkelen på geno.no
Dette er en HTML-modul som trengs for å vise popup-vinduer når du klikker "Les mer". Vær så snill og slett den ikke. Det er ikke synlig på den offentlige siden.